Sensitiv psykoterapi

Undertittel

Sensitive BARN


Hvem er de sensitive barna og hva kjennetegner dem?

I følge tidligere statistikk regnes 1 av 5 barn å være født med et høysensitivt karaktertrekk. I en barnegruppe på 30 blir dette 6 barn. Omfanget og kartlegging er ikke det viktigste, da de aller fleste har eller trenger å lære om, og forstå sine sensitive sider.

Samfunnsutviklingen utfordrer barn med det høysensitive karaktertrekket, i og med at de er mer mottakelige for stimuli enn andre barn. 


Å vite om kjernepunktene kan være nyttig for å øke forståelsen om at vi er forskjellige og trenger å bli møtt forskjellig. Et overstimulert barn kan få ytre reaksjoner som utagering og aggresjon eller bli stille og innadvendt. Begge væremåtene utfordrer kommunikasjon og kontakt, og veiledning/støtte barnet til mer hensiktsmessige måter å håndtere overstimuleringen på blir viktig. Med kunnskap og forståelse kan dere som foreldre/profesjonelle fagpersoner bli bedre støttespillere for barnas sensitivitet, ut fra allmenne tema som trivsel, leik og læring, samt forholdet til venner og andre barn.

Kjernepunktene i det høysensitive karaktertrekket kan sammenfattes gjennom Arons pedagogiske modell, forkortet til DOES 

for å peke på kompleksiteten i karaktertrekket og gi oss mulighet til å gjenkjenne dette i oss selv.

D- minner oss på den dype bearbeidingen eller prosessereringen av inntrykk som det høysensitive nervesystemet har et potensiale for og faktisk trenger for å forstå, sette ord på og komme i balanse. Når det blir gitt rom for dyp bearbeiding, kan innsikten og refleksjonene bidra med klokskap (i stedefor etterpåklokskap) og hukommelse på et dypere plan.

O- står for overstimulering. Når behovet for dyp prosessering ikke ivaretas, kan nervesystemet lett gå i overload. Da har personen lite kontakt med egne ressurser og enkelt sagt viser «den verste siden av seg selv». Overstimulering er antakelig ikke mulig å unngå i vår hektiske hverdag. Å vite noe om denne prosessen og lære seg å forebygge og balansere ved hjelp av ulike verktøy (meditasjon, yoga, kunstnerisk aktivitet, turer i naturen, lytte til det indre livet, tilbaketrekking osv) kan det bli en styrke for den enkelte, om det forstås som det og verdsettes. Det kan virke som om dette punktet er det omgivelsene legger vekt på nå de sier «du må bli hardere, kanskje litt mer kynisk».

E- dekker to områder. Emosjonell tilgjengelighet/kontakt/intelligens og empati. Dette innebærer at følelser og stemninger lett registreres og gjenkjennes, både egne og i relasjoner og større samlinger (rommets stemning). Ved å ha god kontakt med følelsene, er det også nærliggende å registrere andres følelser og dermed sette seg inn i hvordan andre har det på en empatisk måte.

S- er ikke så lett å oversette til norsk, men kan beskrives som sansevarhet for subtile detaljer. Detaljene kan registreres gjennom alle sansene, kanskje også sanser som ikke er like anerkjente, og relateres til det «alternative» eller spirituelle.

Dersom barna ikke blir overveldet av inntrykk, men blir sett, hørt, møtt og forstått, kan deres følsomhet gi dem sosiale og kognitive fordeler. Den dype bearbeidingen av inntrykk forklares og utforskes på et nevrobiolologisk nivå, og dreier seg ikke om individuelle forskjeller i syn, hørsel, luktesans osv. 

Lise og Martin August (Sensitiv Balance, www.sensitiv.dk) foreslår begrepet sensitive stiler for å forklare at sensitiviteten kan komme sterkere til uttrykk på ulike områder. Dette er: 

* fysisk sensitivitet

* personlig sensitivitet

* sosial sensitivitet

* idealistisk sensitivitet

* spirituell sensitivitet