SENSITIV PSYKOTERAPI 

Sensitiv psykoterapi

Undertittel

Utforsk dine sensitive styrker!

Arbeider du med mennesker som lærer, coach, terapeut, helsearbeider eller leder? Hva legger du vekt på i møte med personer som syns at hverdagslivet blir så hardt at de sliter mer enn det som godt er? Er du kanskje selv en av dem?

Finns det et alternativ til å utvikle mer hardhet og kyniskhet som motvekt til å stå i krevende situasjoner?

Sensitiv Psykoterapi mener det.


Vi er opptatt av å formidle og leve etter ideen om at det er mulig å se, verdsette de såkalte sensitive styrkene som følger med dette karaktertrekket. Hva kan det være?


Elaine N Aron har utviklet en pedagogisk modell som forteller oss om kjernen i karaktertrekket. Dette viser oss hva som ligger av potensialet om verdiene og kvalitetene blir sett, møtt og verdsatt. Ikke alle opplever det, dessverre. Da blir sensitiviteten en hemsko istedenfor en potensiell styrkegave. 

Kjernen i det høysensitivite karaktertrekket er firedelt. Evne til dyp prosessering og bearbeiding av inntrykk er ett element. Dette innebærer evne til dype refleksjoner med for eksempel gjennomtenkte valg. Rådgiverpersonligheten er et slikt eksempel. 

Emosjonell tilgjengelighet er et annet element. Dette betyr at følelser og stemninger lett kjennes, noe som kan bidra til å peke på hva som foregår i en gruppe, selv uten at det er satt ord på det. Emosjonelle tilgjengelighet kan også bidra til å forstå andre på et følelsesmessig plan, kanskje til og med sette seg inn i den andres situasjon og møte på en empatisk måte. Det tredje elementet er evne til å legge merke til subtile detaljer. 

Detaljene kan registreres gjennom alle sansene, kanskje også sansene som ikke er like anerkjente, og som relateres til det «alternative» eller spirituelle.


Det fjerde elementet dukker opp når det blir enn nok å forholde seg til, en tilstand kalt overstimulert. Da viser vi «den verste siden av oss selv». Sett i lys av synonymene nevnt over, kan det virke som om dette elementet er det som omgivelsene legger vekt på.


Hvordan kan vi konkret nærme oss disse verdiene i møte med mennesker vi skal støtte i hverdagen? Hvordan forvalter vi sensitiviteten, når det gjelder oss selv? Hva er din individuelle sensitive styrke? Jeg satser på at du har flere å ta av!

Jeg kan avsløre et lite eksempel fra min egen utforsking. 


På et foredrag om sensitive styrker, også kalt indre styrker gjorde jeg en selvoppdagelse. Jeg har en godt utviklet lytte-evne, men har ikke alltid satt pris på den, fordi den også har gjort meg til observatør og «søppelbøtte» uten at jeg har ønsket å komme i disse posisjonene. Samtidig har jeg tenkt: Er denne evnen spesiell for meg? Er ikke alle mennesker slik?

Fra jeg var liten, og spesielt i ungdomsårene likte jeg å høre om andre menneskers liv- hva de gjorde, tenkte, likte, drømte om osv. Det var ikke en stor ting for meg dette, men jeg tok like gjerne med meg håndarbeidet mitt på besøk til mor Åse og satt sammen med henne en kveld som å dra på venninnebesøk. En periode likte jeg særlig godt å besøke besteforeldregenerasjonen. I samme periode utviklet jeg meg til en lytter blant venninnegjengen. Jeg ble stillere og stillere. Jeg hørte fortellinger som jeg i ettertid har skjønt stort sett handlet om andre, altså tredjeperson som ikke var tilstede. Jeg lærte det å kjenne som rykter og bygdesladder. Jeg formulerte motforestillinger inni meg. I en jentegjeng på dusinet var det ikke lett å komme til orde for den som lyttet og prøvde å forstå hva dette handlet om. Jeg ble redd. Jeg justerte meg. Enn om de snakket om meg på denne måten når jeg ikke var der?!? Jeg passet derfor på så jeg ikke kom i posisjon til å bli snakket om på den måten. Nedsettende. Dømmende. Bli utsatt for baksnakking. Jeg ville bli likt. Høre til. Være i fellesskapet. Men jeg hadde også behov for å uttrykke meg, vise hvem jeg var og innimellom forsvare de som ble baktalt og snakket stygt om. Vi var alle i rivende utvikling, fra femten til seksten og sytten.


Lytteevnen- evnen til å lytte innover i meg selv, kjenne etter hvordan jeg har det, legge merke til hva jeg tenker på, føler osv. Kontakten med mitt indre liv har alltid vært sterk. Dette har gitt meg god tilgang til å uttrykke meg kreativt. Til å skrive, male, tegne, forme i materialer og uttrykke ved hjelp av ulike modaliteter. Det er alltid noe nytt å oppdage. Livet er en interessant reise. Det er ikke alltid dine ting «der inne»- tidligere har det vært skremmende å møte de såkalte «indre demonene» i form av uforløste, ukjente tilstander, negative holdninger osv.


I dag er jeg en moden kvinne og kan romme meg selv. Jeg har erfart at det meste kan bearbeides og at livet gir nye muligheter og håp selv når det ser som mørkest ut. Hvordan kan jeg anvende og forvalte denne sensitive kvaliteten i hverdagen? Har den verdi for andre enn meg selv? Er det noe poeng å løfte fram dette som en indre styrke på linje med veltalenhet, maktutøvelse eller gjennomslagskraft?